Digital samtid – Uke 2

Ukens lekse i IT var gå 24 timer uten å bruke sosiale medier. Det klarte jeg ikke. Jeg tror jeg kom meg så langt som å sove 8 timer, våkne, gjøre meg klar til skolen, også sjekket jeg snap. Det gikk vel 10 timer ca, og det sier jo litt hvor avhengig man blir av sosiale medier. Det kan ha noe med at prioriteringene mine var, kjede meg på busstoppet ved siden av en gammel mann som luktet vondt, eller høre på musikk mens jeg snappet med venner. Valget var enkelt. Når det er sagt prøvde jeg ikke til ekstreme høyder på skolen heller, det gikk fort i at jeg strakte meg etter mobilen, men trakk hånda tilbake. Dette skjedde kanskje 10-12 ganger før jeg innså at trangen til å være oppdatert overgikk lengselen til å fullføre leksen. Hadde jeg f.eks visst at hvis jeg sjekket mobilen så blir Trump valgt som president i USA hadde jeg kanskje tenkt annerledes, men det var heller å skuffe læreren med min mangel på disiplin. Noe jeg godtok. Derimot merket jeg at jeg hadde en trang etter å sjekke mobilen noe som helt klart er usunt, men det er jo mange bra aspekter ved sosialemedier.

Det ble en generelt roligere og enklere dag på mange måter, hvor jeg fikk mye tid til overs. Samtidig følte jeg meg litt befridd, men jeg hadde denne konstante følelsen av å være mindre viten av hva som skjedde i verden. Du var på en måte fraværende fra det store verdenssamfunnet, men kunne dermed konsentrere deg om det samfunnet du befant deg i akkurat der og da. Denne opplevelsen er noe jeg gjerne ville opplevd igjen, men da med flere personer. Det å være isolert på denne måten var veldig deilig, og ga deg mindre å tenke på. Men det å være isolert slik alene er veldig kjedelig, og får deg til å føle deg uviten. Dette eksperimentet har vist meg hvordan sosiale medier har forandret livet mitt. Det har gjort meg mere opptatt av hva som skjer overalt ellers i verden, og det å vise seg fram og bli sett i den sosiale verden. Alt dette er tidkrevende, og tar mye energi. Så det er ikke så rart at det var deilig å få det litt roligere og enklere.

Jeg sammenligner meg med flere personer på sosiale medier, og bruker blant annet videoer fra Youtube til å lære meg visse ting. Dette kan være alt fra hvordan man burde trene til hvordan du skal style håret ditt eller hvilken klokke du burde gå for. Du ser flere tilnærmet perfekte personer på internettet, og tar inspirasjon i dem og deres bilder. Det viktige er at du ikke knytter deg for mye til disse personene, for deres profil online er nok ikke helt lik virkeligheten, alle har sine feil. Men du kan også få slike tips ved å spørre vennene dine i privat samtale – noe de unge ofte gjør. For de unge er flinke til å kommunisere og avtale ting seg i mellom, ofte i det skjulte. Dette står i motsetning til de eldre, som oftest bruker sosiale medier til å fortelle alle vennene deres hva de har gjort den dagen gjennom en statusoppdatering, eller til å lese gjennom de forskjellige avisene. Dette har noe med at de eldre ikke bruker sosiale medier like hyppig og regelmessig som oss yngre. Sammen med at vi ofte vil skjule mye av det vi gjør i sosiale medier. Denne kommunikasjonen gjennom private samtaler og statusoppdateringer blir ofte mere kalde og overfladiske ettersom man mangler følelsesaspektet, og kan føre til misforståelser ved blant annet ironi. Denne følelses og uttrykks aspekt er noe sosiale medier har prøvd å gjøre noe med. De har blant annet integrert emojier, som viser ansiktsuttrykket ditt. Dette har blir bedre og mere tatt i bruk ettersom tiden går. Et annet tiltak er mer bilde og video deling, noe foreløpig den yngre delen av befolkningen har tatt godt i brukt. Dette gir en mer virkelig fremstilling, men kan også modifiserer med filter og andre redigeringer. Alt er ikke som det ser ut.

Mange snakker med folk online som de ikke har møtt ansikt-til-ansikt. Jeg har ikke direkte en venn som jeg kun kjenner fra sosiale medier, men det finnes flere personer jeg har snakket med online som jeg aldri fysisk har møtt. Disse personene kan jeg blant annet ha møtt i et spill jeg har spilt online, og hvor vi måtte samarbeide eller et eller annet som gjorde at vi begynte å kommunisere. Men disse personene gir jeg aldri noe personlig informasjon til, og vil kun kjenne meg ved brukernavnet til profilen min. Det finnes derimot flere brukere på Snapchat kontoen min som jeg ikke har møtt i virkeligheten. Dette skyldes som oftest at vi har felles bekjente, eller møtt hverandre i en aller annen matche app. Motsetningene her er at vi ender opp med å møte hverandre ansikt-til-ansikt etter hvert, hvis vi først begynner å bli kjent – et møte som kan være litt kleint i starten.

Sosiale medier kan oppleves sterkt sosialt konsentrert etter det store omfanget av smarttelefoner. Dette skyldes at vi må forholde oss til så mange mennesker på en gang, som igjen har ført til en mer omfattende og stressende hverdag. Likevel holder folk seg til å kommunisere gjennom sosiale medier ovenfor å møtes fysisk. Dette har skapt et mere distansert og ikke så nært forhold, men et forhold du kan ha med flere. Denne avstanden i kommunikasjonen sammen med en mulig anonymitet gjør det enklere å mobbe over sosiale. Mobbeofferet har heller ikke mulighet til å gjemme seg som i virkeligheten, men vil alltids være tilgjengelig. Det er denne mobbingen over internettet vi kaller digital mobbing. Samtidig blir det som blir utvekslet i digital mobbing alltid lagret og vil forbli søkbart i all framtid. Med andre ord er det noe som aldri vil forsvinne, og følge personen resten av livet.  I tillegg fører denne søkbarheten til en stor spredning, ettersom mobbing og trusler sprer seg lettere i det sosiale nettverket, noe som vil ramme offeret enda hardere. Mye av dette bare på grunn av det store omfanget sosiale medier har fått.

Teknologi som smarttelefon og sosiale medier har forandret måten mobbing foregår på. Det er blitt enklere å nå mobbeofferet, og mobberne er tøffere i munnen ettersom de kan sitte alene på hvert sitt rom og skrive absolutt det de vil uten å bli avslørt. Dessverre blir denne mobbe utvekslingen lagret på internett i all tid, og finnes ofte i form av bilder – noe som er veldig enkelt å spre videre. Dette er faktorer som ikke spilte en like stor del av mobbingen før internett, da det ikke var like lett å legge ut nakenbilder, spre sladder, være like frekk og så lagre det i evig tid, enten om du ønsker det lagret eller ikke. Men hva kan du gjøre for å unngå dette? For det første må du gå gjennom personopplysningene og bildene du har lagt ut de forskjellige stedene og sjekke hvem som har tilgang til disse. Når du har gjort det, finnes det noen nettregler som skal sikre deg en tryggere atferd på internettet. Her inngår blant annet den gyldne regel – vær mot andre som du vil at de skal være mot deg. Du skal også beskytte din personlige informasjon, og aldri dele passordet ditt med noen. Du skal generelt være forsiktig og skeptisk, alle kan legge ut ting på internettet. Men hvis du først støter på et problem er det viktig å ta kontakt, gjerne med en forelder eller annen voksen person. Gjennomfører du dette, vil sjansene for at du trives bedre på nettet øke drastisk, samtidig som du får mere kontroll.

Kilder:

Film – The social network

(Netflix: https://www.netflix.com/title/70132721)

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s